Elever fra Eidsvoll vgs og pensjonister fra Aktive Eldre i Eidsvoll møttes under samme tak i et julepyntet bibliotek. Målet var at elevene i helsearbeiderfag skulle få øvelse i empatisk tilstedeværelse for de eldre, og at de eldre skulle oppnå mer trygghet på å bruke sine mobiltelefoner.
Tekst & Foto: Marthe Landsem
Det er ikke uvanlig at eldre personer kan føle på utrygghet og tilkortkommethet når det gjelder å navigere seg frem i vårt digtitaliserte samfunn. Selv det å ta bussen fra A til B kan bli en så skremmende og fremmed opplevelse, slik at det i ytterste konsekvens gjør at mange holder seg hjemme. Dette bare fordi dét å skulle finne ut av hvordan digital betaling fungerer, blir en for stor utfordring. De som ikke har noen å spørre om hjelp, velger heller å utsette det, og går da glipp av sosiale eventer og andre ting som kan berike hverdagen.
Gratis kurs i regi av Pensjonistforbundet
Da vi i oktober besøkte Eidsvoll Aktive Eldre med et lite innlegg som skulle pirre nysgjerrigheten til de fremmøtte, var vi spent på hvor mange som ville melde seg som interessert i å treffe skoleelever til en liten workshop før jul. Uten ønske om å lære mer fra de eldres side, kommer vi ikke så langt. Derfor er det avgjørende hvilke virkemidler vi bruker for å inspirere til lærelyst: Dette er ikke bare viktig kunnskap som må til for å håndtere hverdagen, dette kan også være kjempegøy og åpne opp mange muligheter! Når skepsisen er stor, kan det være bedre å starte med underholdning eller ufarlig kommunikasjon, så kommer det andre etterhvert. Nærmere 30 personer meldte seg øyeblikkelig på, og planleggingen av generasjonstreffet var dermed i gang.
Pedagogisk tilnærming, saktere tempo og humør er viktig
Det hele foregikk ved at ungdommene møtte opp til en liten brief på morgenen. Hvordan snakker man med eldre? Hva kan det tenkes at en 70 år gammel mann gjerne vil bruke telefonen sin til? Tror vi at en 90-åring umiddelbart blir hekta på tiktok hvis hun ikke vet hvordan man svarer på en sms?
Det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge, lytte og sense hva som faller i smak, og ikke gå for fort frem. Det skader ikke å bruke litt humor og lokke frem latteren. Man kan spørre hva de er interessert i, og bruke det som utgangspunkt for hva vi skal utforske. – Trykk gjerne for dem hvis det er en engangsoperasjon som skal gjennomføres, men la dem trykke selv hvis det er noe som de trenger å øve på. For eksempel: Hvordan sender jeg egentlig et bilde på messenger? Hvordan regulerer jeg volumet på lyden? Kun repetisjon og øvelse med egne hender vil føre til at de faktisk klarer det selv i fremtiden. Kanskje et lite notat på et godt gammeldags papir?
gå inn på tv2.no for å lese mer. Hvordan gjør jeg det da? Kan du lære meg det?»
Det kan være lurt å lage en detaljert oppskrift tilpasset mobilen til den som skal bruke den.
Foto: Marthe Landsem
Rollebytte og øvelse i høflig omgangsform
Det var tid for parring av elever og lærere. Og for anledningen var det altså elevene som var lærere, og pensjonistene som var elever. Biblioteket har en rekke små sittegrupper rundt i lokalene, og her skulle de finne en rolig plass hvor det var mulig å konsentrere seg og bli kjent uten for mye forstyrrelse. Det var anledning til å få med seg en kopp kaffe å varme seg på mens de satte i gang. Gruppene var enten på to og to, eller tre og tre, alt etter som hva som føltes rett for den enkelte ungdom og pensjonist. Vi kunne registrere ungdommer som strammet seg opp og konverserte høflig med de eldre, og litt etter litt forsvant sjenansen til fordel for store smil og god stemning.
Gode opplevelser
Tilbakemeldingene fra ungdommene er at det var en fin opplevelse for dem å kunne bidra med noe de var gode på, og se hvor takknemlige de eldre var for hjelpen de fikk. Mange mente også at dette var koselig og givende, og at menneskemøtet føltes vel så viktig som selve opplæringen. De eldre ga også tydelig uttrykk for at dette var verdifullt, og mange smilende ansikter gikk tilfreds ut døra på biblioteket da økten var over. Mange ønsket å komme tilbake, og dagen etter hadde en av pensjonistene med hjemmestrikkede pannebånd til sine mentorer som en betaling for opplæringen. Det kunne se ut som at både 17-åringene og 80-åringene var litt overrasket over at dette ikke var så skummelt som de hadde trodd.
Den perfekte julegave
Det siste ungdommene fikk meg seg var et hefte produsert av Pensjonistforbundet som oppfordrer til å gi seg selv i gave til besteforeldre, en nabo eller en annen eldre person som kunne trenge deres tålmodighet for en time eller to. Heftet har en integrert «til og fra-lapp» og en hyggelig innpakning slik at det skal se ut som en reell gave. Inni heftet finnes tips om hvilke symboler, apper og innstillinger det kan være smart å innlemme i «undervisningen». Man trenger ikke dette heftet for å gi seg selv som gave, og man kan gjerne lage et kort selv. Vi kan uansett slå fast: Dette er en knallfin julegave som inneholder både omsorg, menneskemøter, tid og nytte. Hva mer kan man ønske seg til jul?
Fra venstre: Anne Maren Djuvstad og Marit Granli Aasvangen, begge lærere ved Eidsvoll vgs
Digital Bestemor 